Om å lykkes med lekser

Ernesto «Che» Guevara

Arild pleide sjelden å gjøre leksene. En dag var leksen: "Beskriv Che Guevaras innflytelse på den vestlige kulturen".   

Han stirret tafatt på oppgaven i 10 minutter før han tok et bilde av Che Guevara med mobilen og la det ut på Instagram med tittelen "Skjegg i Ræva". Han satte ny personlig rekord i likes.

I følge Clayton Christensen har vi alle et behov for å lykkes. Dersom vi ikke lykkes med skolearbeidet vil vi søke å lykkes på andre arenaer.

Dersom vi skal få elevene til å velge skolearbeidet som sin lykkesmie må vi slutte å gi dårlige lekser. En måte å løse det på er å følge rådet til FUG og avskaffe leksene. Heldigvis blir forslaget avfeid av kunnskapsministeren m.fl. Forslaget kan sammenliknes med å forby biler fordi det finnes fartsbøller. Når SSB-forsker Marte Rønning kan dokumentere at vi allerede har en begrenset, men positiv effekt av lekser, virker det mer hensiktsmessig å forbedre leksene enn å avskaffe dem.

Det finnes mange kriterier for gode lekser. Professor Thomas Nordahl er opptatt av at leksene ikke skal være for vanskelige. Når elevene gjør lekser skal de oppleve mestring. Samtidig er det åpenbart at leksene heller ikke må være for lette, for da er man like langt. Nordahl poengterer også viktigheten av at foreldrene følger opp og støtter barna i leksearbeidet sitt.

Bjørn Helge Græsli skriver på sin blogg at lekser må være formulert med tydelige mål og må være mulige å gjøre uavhengig av foreldrehjelp, må være nyttigere å gjøre hjemme enn på skolen og må følges opp på skolen.

Henning Fjørtoft har skrevet et blogginnlegg om meningsfulle lekser der han fokuserer på viktigheten av at elevene opplever at leksene har et formål. Elevene må vite hvorfor de gjør nettopp denne leksen og de bør ha en eierskapsfølelse til den.

Når man ser en slik kravliste for gode lekser kan man fort bli motløs, og det kan være fristende å spørre seg selv om lekser kanskje bare kan gis av superlærerene?

Imidlertid finnes det - spesielt i matematikk - en rask vei til målet dersom man ønsker å gi bedre lekser. For oss som har undervist med omvendt undervisning de siste årene minner leksedebatten som har herjet i media de siste månedene mest om et innslag fra filmavisen. Jeg husker problemstillingene, men må tenke ganske langt tilbake.

Med omvendt undervisning gir vi selve teoriundervisningen i lekse i form av en interaktiv videoforelesning. Elevene gjør ikke oppgaver, og kan derfor ikke risikere å stå fast. Siden leksen med denne metoden gis før skoletimen, blir leksen fulgt opp på en naturlig måte. Siden eleven bruker leksetiden til å bli introdusert for et tema, og ikke til å avslutte et tema, kan innholdet legges på et lavt kognitivt nivå. Dermed blir vanskelighetsgraden på leksen lavere. Ofte brukes tiden til å lære elevene grunnleggende ord, uttrykk, gloser eller formler som de skal bruke på skolen dagen etterpå. Dette gjør leksen meningsfull og formålet blir åpenbart.

Metoden har også blitt ønsket velkommen av foreldrene. I stedet for å forklare barna sine hvordan oppgaven skal løses, blir oppgaven deres nå å støtte og følge opp barna og samtidig skaffe seg et verdifullt innblikk i opplæringen.

Nå  som for eksempel singaporsk matematikk er på full vei inn i norske barneskoler, tenker jeg med gru på kaoset foreldre vil skape dersom de prøver å tvinge barna til å løse problemene på gamlemåten.

Omvendt undervisning egner seg selvsagt ikke for alle emner og alle klassetrinn, men vi har hatt stor suksess i bla.a. matematikk på videregående. Til høsten håper vi mange vil forsøke omvendt undervisning (med singaporsk matematikk) for 5. trinn. Hva mener du? Er omvendt undervisning svaret på leksedebatten?

En lektor logger av

På fredag sa jeg opp min stilling som lærer på Møglestu vgs etter 8 år i norsk skole. Det var en tung og riktig avgjørelse å ta.

Årsaken er endringene som kommer i arbeidsforholdene fra og med høsten 2014. Det sies at lærerne ikke vil jobbe 7,5 timer per dag, men dette er ikke riktig. I mitt tilfelle har jeg nok i snitt bare hatt 6,5 timer på skolen, men etter at barna er i seng fortsetter ofte arbeidet utover kvelden. Da retter jeg prøver eller forbereder undervisning. Jeg har også - i kraft av min IT-bakgrunn – brukt kveldene på å utvikle et matematikkprogram som flere tusen elever har tatt i bruk. Jeg har videre laget over 1000 undervisningsfilmer i matematikk, og jeg har laget et nettsted for disse filmene som bare forrige måned ble brukt av over 16 000 elever. Alt sammen er reklamefritt og fritt tilgjengelig for offentligheten.

Jeg har ofte blitt spurt av både venner og elever hvorfor jeg «gidder» å være lærer når det er så mye annet jeg kan gjøre som er bedre betalt. Hver gang har jeg svart «fordi jeg er idealist og elsker å undervise». Selv om dette er sant er det ikke hele sannheten. Jeg har lenge sett spøkelsene som rører seg i skyggene, og disse kan jeg dessverre ikke lenger overse.

Man kan mene mye om privat og offentlig sektor, men for meg som de siste årene har levd i begge (60 % lærer og 40 % programmerer) ser jeg at den offentlige sektoren lider av en alvorlig sykdom. I løpet av mine 8 år har jeg aldri, og jeg gjentar aldri opplevd at ledelsen på min skole har kunne tillate seg å bruke ord som «gevinst», «bonus», «suksess» eller «overskudd», mens ord som «innstramming», «kutt», «effektivisering» og «underskudd» florerer. Den offentlige modellen tillater nemlig aldri økonomien å gå i pluss. Modellen skaper en altomgripende depresjon i organisasjonen som sakte kveler alt som måtte finnes av pågangsmot, motivasjon og innsatsvilje.

Et eksempel: For å få råd til vikarer ved vår skole finnes det per definisjon ingen mulighet til å øke skolens inntekter. Dermed må man redusere skolens utgifter. Når 95 % av skolens budsjett er lærerenes lønninger blir det enkel matematikk å regne ut hvor man skal grave etter skatten. I forrige uke fikk vi beskjed om at lønnen vår ble kuttet med 3,5 %. For å få kuttet lovlig hadde man lett med lys og lykter og oppdaget at ca 3,5 % av skoleårets dager går med til aktivitetsdager, «bli-kjent»-dager, «takk-for-i-år»-dager og liknende – altså dager der det ikke drives undervisning. Vi gjør altså ikke jobben vår disse dagene. Skatten var funnet og likningen løst. Fra høsten må alle lærere på Møglestu jobbe en vikartime i uka som straff for at vi har dager som «Dignity day». Skjebnens ironi er kanskje at dignity som kjent er det engelske ordet for verdighet! 

Heldigvis! Heldigvis hadde vi nettopp et lønnsoppgjør som kunne hjelpe oss med det økonomiske. Med 3.3 % lønnsøkning er vi nesten tilbake til 0 – bare litt i minus. Men i årets oppgjør fikk ved med oss mye mer enn bare lønn. Vi får nå avtalefestet en sammenhengende tilstedeværelse på 7,5 timer hver dag. Vi snakker om 0 % fleksitid. Ingen kjernetid. I tillegg beholder vi den rigide årsplanen vi alltid har hatt: Ingen mulighet til å flytte ferier eller avspasering. Ingen mulighet til å jobbe inn en dag.

Noen tror lærere jobber for lite, men jeg har ett ben i hver leir, og tilhører derfor den svært lille gruppen som kan påberope seg å vite sannheten her. Sannheten er den motsatte, men vi trenger tillit, verdighet og fleksibilitet for å kunne gjøre jobben vår som alle andre. Dersom KS noensinne velger å gi lærerene dette tilbake vil jeg igjen søke på jobb som realfagslærer.

Skriv matematikk i Campus Inkrement

Jeg har fått flere henvendelser fra brukerne av Campus om å lage en instruksjonsvideo for å skrive matematikk i Campus. I motsetning til læringsplattformer som It'slearning og Fronter, er Campus svært godt egnet til å skrive matematiske kontrolloppgaver. Følgende video gir en kort innføring:

Tips: Selv om du ikke underviser omvendt, er det fullt mulig å bruke kontrolloppgavedelen til Campus Inkrement. I matematikk 1YP, som jeg ikke underviser omvendt, har jeg f.eks. avsluttet hver time med 4 kontrolloppgaver for at jeg og elevene skal se om de har lært stoffet. Neste år vurderer jeg å utvide denne modellen til å starte timen med en pretest og avslutte med en posttest (5 minutter til hver). Da vil jeg og elevene få et visuelt bilde av klassens fremgang i hver time.

Etter at du har sett gjennom videoen over, ønsker du antakelig en komplett liste over hvilke latex-kommandoer Campus støtter. Tabellene under viser hvilke kommandoer som er lagt inn i Campus:

*

\to

\from

<=

>=

\neq

+-

\infty

\vee

\wedge

\angle

\in

\approx

\degree

⋅

↖

↙

≤

≥

≠

±

∞

∨

∧

∠

∈

≈

°

\towards

\infty

\times

\int

\sqrt

<=

=>

<=>

\alpha

\beta

\gamma

\delta

\Delta

\pi

→

∞

×

∫

√

⇐

⇒

⇔

α

β

γ

δ

Δ

π

I tillegg til dette støtter Campus alt biblioteket jqMath støtter (praktisk talt hele MathML-standarden). For å få en komplett oversikt, se hjemmesiden til jqMath.

Bygg ditt eget omvendt undervisningskurs

Allerede etter få uker har mange flippere kastet seg over Campus Inkrement og tatt det i bruk i egen undervisning. Men for de fleste trengs det selvsagt et opplæringskurs før man kan komme ordentlig i gang, og det kommer her.

Jeg anbefaler alle som ønsker å bruke Campus Inkrement å bruke 15 minutter på å se gjennom  instruksjonsfilmen under. Etter at filmen er ferdig vil du være i stand til å bygge dine egne kurs fra bunnen av. Du vil være i stand til å kombinere video, oppgaver og egenvurdering helt etter egne behov, og du vil ha et verktøy som gir deg svært gode muligheter for å følge opp hver enkelt elev fra time til time.

Dersom du ikke kjenner Campus Inkrement fra før, eller ønsker å bruke Campus på enklest mulig måte, anbefaler jeg å lese forrige blogginnlegg først.

Omvendt undervisning for Knud og Hvermannsen

Interessen for omvendt undervisning er for tiden enorm, og hvor enn vi (jeg og Roger) reiser for å holde kurs eller foredrag, blir de fleste vi møter raskt overbevist om at dette er en svært spennende undervisningsform som bare må prøves.

Jeg observerer med glede at flere og flere kaster seg på bølgen. Ikke bare i matematikk, men også i fag som norsk, musikk og gym! Samtidig ser jeg også at mange holder tilbake. For å undervise omvendt skal du ikke bare ha videoer. Du må også ha oversikt over hva elevene gjør når de er hjemme. Vi som har gjort dette i to år nå, bruker Google Docs, Google Sites, Google Schemas o.l. til å gi elevene kontrolloppgaver der de dokumenterer at leksa er gjort og forstått. Disse verktøyene er imidlertid ikke skreddersydd for oppgaven, og læreren må være i stand til å gjøre en hel del teknologiske krumspring for å få det hele til å flyte minst mulig smertefullt.

Vet du ikke hva omvendt undervisning er?
Se mitt videoforedrag før du leser videre.

I min iver etter å få "omvendt" den norske lærerstanden (og da spesielt matematikklærerne), har jeg det siste året i egenskap av å være halvt lærer og halvt programmerer utviklet nettstedet Campus Inkrement som er gratis for alle så lenge det brukes til ikke-kommersielle formål. I motsetning til alle andre tilgjengelige verktøy på markedet, er Campus Inkrement skreddersydd for omvendt undervisning. I god omvendt-undervisingsånd har jeg laget et videoforedrag der jeg viser hvordan du kan være i gang med omvendt undervisning på mindre enn fem minutter: 

Campus Inkrement består av to ord. Det første ordet, Campus, er latin og betyr åpen plass, og brukes om steder der studenter møtes, går på forelesninger o.l. Det andre ordet, Inkrement, er navnet på mitt firma, og brukes om én av en serie med økninger. Campus Inkrement er altså et åpent møtested for studenter som vil øke kunnskapen deres litt hver gang de kommer innom. Kursene på Campus Inkrement er gitt ut under en Creative Commons ikke-kommersiell lisens. På Campus Inkrement kan du fritt lage dine egne kurs, eller bygge videre på ett av mine kurs. Campus vil registrere aktiviteten til dine elever og gi deg en oversiktlig rapport over deres aktiviteter fra skoletime til skoletime slik at du kan fokusere på oppfølgingen av elevene.

Du er herved invitert til å vende om. Campus Inkrement finner du på campus.inkrement.no. For å registrere deg som lærer, gå inn på campus.inkrement.no/course

Omvendt undervisning tas ett skritt videre

Jeg har denne høsten startet på mitt andre år med omvendt undervisning. Med ett års erfaring fra R1 i fjor og et kvart års erfaring fra 1P fra året før der, var det naturlig at noen endringer stod på planen. Selv om både jeg og elevene stort sett var fornøyde med opplegget fra i fjor, var det enkelte detaljer som kunne trenge forbedring.

Noen av teorifilmene varte i over 15 minutter. Her fikk jeg tilbakemelding på at det ble i overkant mye. Løsningen der og da ble at elevene måtte sette filmen på pause og lufte seg litt før de fortsatte, men det var åpenbart at løsningen ikke var optimal. Etter hver økt svarte elevene på tre kontrollspørsmål som ble registrert i Google Docs. Dette var en god test på hvem som hadde gjort og forstått leksa, men jeg måtte rette alle svarene og det tok endel tid.

Dette året har jeg derfor utviklet mitt eget nettsted og skreddersydd det nøyaktig slik jeg synes et slikt nettsted skal være: Det nye nettstedet husker navnet på elevene fra gang til gang slik at de ikke trenger å oppgi det så ofte. Videre er undervisning og egenvurderingsskjema tettere integrert slik at systemet vet hvilket kapittel de rapporterer for. Det gjør det ryddigere og enklere for dem.

Den største fordelen for elevene er nok likevel at video og kontrollspørsmål nå er mikset sammen på en måte som er pedagogisk gunstig for dem: Nå er 15 minutter video + 3 kontrollspørsmål erstattet av 3x5 minutter video avbrutt av to kontrollspørsmål som er direkte knyttet til teorien i videoen. Dette gir elevene naturlige pusterom, større variasjon, og pedagogiske taktskifter hvert 5. minutt.

For elevene vil det også være en fordel at kontrolloppgavene nå er selvrettende. For elevene betyr dette at de får tilbakemelding på kontrolloppgavene med en gang, og dermed vet om de har svart riktig eller galt. For meg er fordelen enda større: Med selvrettende oppgaver trenger jeg ikke rette oppgavene før jeg går til timen. I stedet slår jeg opp resultatsiden etter at jeg har kommet inn i klasserommet. Et typisk resultat kan se slik ut (navn og svar er ikke reelle): 

I dette skjemaet ser jeg hvilke elever som ikke har gjort leksa (Ida, Per Christian), hvilke elever som sliter med stoffet (Stine), hvilke elever som mener stoffet er vanskelig (Thita) og hvilke elever som er umotiverte (Stine). Videre ser jeg om temaet er vanskelig (mye rødt) eller lett (mye grønt).

Da jeg første gang hørte om Omvendt Undervisning ble jeg umiddelbart overbevist. Da jeg en uke senere satte i gang, erfarte jeg at det fungerte omtrent slik jeg hadde forutsett. Det jeg derimot ikke klarte å forutse var to ting:

Det ene var hvor meningsfylte leksene plutselig ble. Før jeg begynte med Omvendt Undervisning, var lekser å gjøre ferdig det elevene ikke rakk å gjøre på skolen. Dermed ble leksene et lavstatusfenomen som bare handlet om å avslutte noe. Kun unntaksvis ble leksene sjekket, noe som videre underbygget hvor lav status leksene hadde. Nå er det motsatt: Har du ikke gjort leksene, er det krise. Jeg ser det med en gang, og må umiddelbart ta en samtale med eleven om hva som er grunnen. 

Det andre var den enorme verdien kontrolloppgavene skulle gi meg. Dersom jeg noensinne slutter med Omvendt Undervisning vil antakelig det største savnet være akkurat i det timen starter når jeg ikke lenger har et fargekart som forteller meg temperaturen på klassen akkurat nå. Går det i det hele tatt an å begynne en skoletime uten å vite hvor man har elevene?

Foredrag om omvendt undervisning

Jeg og Roger Markussen har dette året fått flere forespørsler om å holde foredrag om omvendt undervisning. Interessen ser ut til å være enorm. Vi har derfor laget følgende foredrag der vi tar for oss alt fra hva omvendt undervisning er, hvordan det oppstod, praktisk gjennomføring med våre klasser, teknisk gjennomføring, fordeler, ulemper og myter. Hele foredraget er på 1 time og 15 minutter, men i god "Flipped"-ånd er det mulig å hoppe direkte til de delene av stoffet som du opplever mest relevant.

Bakgrunn
Første del av foredraget forteller hvem vi er, hva omvendt undervisning er, hvilke rammefaktorer som gjør omvendt undervisning mulig, og historien bak omvendt undervisning.

Omvendt undervisning slik elevene ser den

Andre del handler om hvordan vi praktisk gjennomfører omvendt undervisning på Møglestu vgs. Her forklarer vi hva elevene gjør hjemme og hva de gjør på skolen, samt pedagogiske metoder som blir brukt for å gjøre modellen best mulig.

Gjennomgang av det tekniske

I del tre demonstrerer vi programmet vi bruker til å lage filmene (Camtasia) og programmene vi bruker i selve undervisningen. Vi viser også hvordan filmene legges på youtube og registreres på Google Sites og hvordan vi bruker Google skjema til å hente inn tilbakemeldinger fra elevene.

  

Lærer og elevers erfaringer

I del fire viser vi til erfaringer og tilbakemeldinger vi har fått fra både interne og eksterne elever. Vi har gjort brukerundersøkelser som viser hva elevene tenker om modellen. Vi synser også om egne erfaringer. 

Fordeler og ulemper

I del fem går vi gjennom de viktigste fordeler og ulemper med omvendt undervisning som vi kjenner til. Dette er momenter vi har fått fra elever, foreldre, andre lærere og oss selv.

Myter

I siste del tar vi for oss myter vi møter når vi diskuterer modellen med andre lærere og når vi leser uttalelser om omvendt undervisning på Internet. Vi har ikke krav på sannheten om dette, men vi tillater oss i denne settingen å fortelle ganske fritt hva vi mener er riktig. 

  

Reaksjoner

Dersom du sitter inne med viktige tanker etter å ha sett hele eller deler av foredraget er du velkommen til å legge igjen tankene og spørsmålene dine i kommentarfeltet under. Dersom omvendt undervisning skal få fotfeste er vi avhengige av å få til en god debatt.