fredag 25. november 2011

Foredrag om omvendt undervisning

Jeg og Roger Markussen har dette året fått flere forespørsler om å holde foredrag om omvendt undervisning. Interessen ser ut til å være enorm. Vi har derfor laget følgende foredrag der vi tar for oss alt fra hva omvendt undervisning er, hvordan det oppstod, praktisk gjennomføring med våre klasser, teknisk gjennomføring, fordeler, ulemper og myter. Hele foredraget er på 1 time og 15 minutter, men i god "Flipped"-ånd er det mulig å hoppe direkte til de delene av stoffet som du opplever mest relevant.

Bakgrunn
Første del av foredraget forteller hvem vi er, hva omvendt undervisning er, hvilke rammefaktorer som gjør omvendt undervisning mulig, og historien bak omvendt undervisning.



Omvendt undervisning slik elevene ser den
Andre del handler om hvordan vi praktisk gjennomfører omvendt undervisning på Møglestu vgs. Her forklarer vi hva elevene gjør hjemme og hva de gjør på skolen, samt pedagogiske metoder som blir brukt for å gjøre modellen best mulig.


Gjennomgang av det tekniske
I del tre demonstrerer vi programmet vi bruker til å lage filmene (Camtasia) og programmene vi bruker i selve undervisningen. Vi viser også hvordan filmene legges på youtube og registreres på Google Sites og hvordan vi bruker Google skjema til å hente inn tilbakemeldinger fra elevene.
  

Lærer og elevers erfaringer
I del fire viser vi til erfaringer og tilbakemeldinger vi har fått fra både interne og eksterne elever. Vi har gjort brukerundersøkelser som viser hva elevene tenker om modellen. Vi synser også om egne erfaringer. 



Fordeler og ulemper
I del fem går vi gjennom de viktigste fordeler og ulemper med omvendt undervisning som vi kjenner til. Dette er momenter vi har fått fra elever, foreldre, andre lærere og oss selv.



Myter
I siste del tar vi for oss myter vi møter når vi diskuterer modellen med andre lærere og når vi leser uttalelser om omvendt undervisning på Internet. Vi har ikke krav på sannheten om dette, men vi tillater oss i denne settingen å fortelle ganske fritt hva vi mener er riktig. 
  



Reaksjoner
Dersom du sitter inne med viktige tanker etter å ha sett hele eller deler av foredraget er du velkommen til å legge igjen tankene og spørsmålene dine i kommentarfeltet under. Dersom omvendt undervisning skal få fotfeste er vi avhengige av å få til en god debatt. 


onsdag 28. september 2011

Egenvurdering i alle timer

Vi er ferdige med to kapitler i matematikk R1. Det har vært to tunge kapitler med masse ny teori. Likevel har jeg satt av tid til å jobbe med vurdering for læring i samtlige av de 12 øktene vi har lagt bak oss. Da jeg første gang hørte om vurdering for læring tenkte jeg at det ville stjele svært mye av undervisningstiden min. I dag tenker jeg motsatt. Faktisk sparer jeg tid i forhold til tidligere.

Jeg har flere pågående prosjekter tilknyttet temaet vurdering for læring, men i denne bloggposten er fokuset på den egenvurderingen elevene kan og bør gjøre etter hver teoriøkt. Hvordan kan jeg som lærer lettest mulig fange opp hvor hver enkelt elev står i sin faglige utvikling uten at jeg bruker mye tid på det? Mitt svar finner du ved å klikke på videoen under. Filmen varer ca 15 minutter.
 

onsdag 7. september 2011

Elevene uttaler seg om omvendt undervisning


Vi har nettopp avsluttet kapittel 1 i matematikk R1 og har gått gjennom svært tungt stoff som indirekte bevis, polynomdivisjon, rasjonale likninger og ulikheter. Samtlige emner ble undervist som omvendt undervisning: Elevene så forelesningene hjemme, og kom på skolen for å diskutere stoffet og gjøre oppgaver.

Selv om jeg selv er strålende fornøyd med opplegget, visste jeg at elevene kunne mene noe annet. Jeg lagde derfor en anonym spørreundersøkelse i Google Docs og ba elevene svare på den. Her er svarene jeg fikk:

Hvor godt fornøyd er du med omvendt undervisning?

(Skalaen går fra svært dårlig til svært godt)
Vi ser helt klart i diagrammet til høyre at elevene jevnt over er veldig positive. En elev har svart 3, og heller derfor i negativ retning. Alle andre er mer eller mindre positive.





Hvis du kunne velge, hvilken modell ville du valgt?
Av 14 elever svarer 2 at de ville valgt tradisjonell undervisning, og 12 at de ville valgt omvendt undervisning. De to som ønsket tradisjonell undervisning har svart 3 og 4 på forrige spørsmål


Fordeler og ulemper med omvendt undervisning
Jeg spurte også hvilke fordeler og ulemper elevene så ved omvendt undervisning. Her er hva de svarte:


Hvilke fordeler ser du med omvendt undervisning?
Får mer hjelp på skolen
Hvis man er syk eller trenger å repetere noe er det veldig lett å hente seg inn igjen
mulighet til å se videoen så ofte du vil, og at vi får mye tid til oppgaver i timen
slipper å gjøre de samme oppgavene om og om igjen
Vi får mye tid til oppgaver
Får veldig mye mer med meg når jeg ser videoer, + det er greit å få hjelp av elever og lærer i timene med oppgaver
bedre repitisjon, får gjort flere lekser og lærer bedre
Du går ikke glipp av så mye dersom du ikke kan komme til en time.  kan gå tilbake til undervisningen senere viss du har glømt noe.
jeg får til mer oppgaver, også kan jeg spør om det jeg lure på, og læreren kan hjelpe meg 
mer tid til oppgaver på skolen
bra syns jeg fordi vi kan se det om og om igjen når vi ikke skjønner det
Man klarer å konsentrere seg i timen.
kan repetere stoffet om og om igjen om du ikke kjenner det godt




Hvilke ulemper ser du ved omvendt undervisning?
kanskje litt kort oppgave tid.
Man får ikke svar på spørsmålene der og da
når du har et spørsmål til videoen kan du ikke få svar øyeblikkelig. det kan være et problem
ingenting
Kansje noen sliter med å forstå teorien hjemme
Ingen enda
hvis jeg undervideoen blir usikker på noe så kan jeg ikke få svar på det med en gang og det kan gjøre at jeg ikke forstår resten av de som blir undervist.

inegnting
vanskeligere å skjønne stoffet, av og til. fra videone, men får det inn når timen begynner, som regel
hmm
?
går alt for fort
Ingen spesielle.



Vi ser raskt at elevene ser mange ulike fordeler med systemet. Når det gjelder ulempene, er det mindre variasjon, men de er der, og de er reelle. Ulempen som flest nevner, er at man ikke har noen å spørre når man ikke skjønner teorien. Dette var en ulempe jeg kjente til på forhånd, og jeg har derfor bedt elevene skrive ned spørsmål slik at vi kan ta dem i begynnelsen av neste time. Dette er det dessverre svært få som gjør. Dersom jeg vil, kan jeg også skjule meg bak argumentet om at problemet ville vært det samme med oppgaveregning. Tidligere år har jeg slitt med elever som ikke har gjort leksa fordi de ikke fikk det til. De har også vært dårlige til å ta med seg problemet på skolen dagen etterpå.

Den andre ulempen som nevnes, er tid, men dette sliter jeg med å ta på alvor. Siden jeg redigerer bort tomprat, feil o.l. fra filmene (som i tradisjonell undervisning ville havnet på tavla), bruker elevene mindre tid på teorien enn før. Dermed har de mer tid til oppgaveregning. Når elevene klager over dårlig tid er det reelt nok, for R1 er et tøft kurs, men problemet kommer ikke på grunn av undervisningsformen.

Litt om metoden som brukes
Omvendt undervisning kan varieres like mye som tradisjonell undervisning. Det er derfor ikke sikkert at omvendt undervisning vil fungere i et annet fag, med en annen lærer og med andre elever. I tillegg kan små detaljer gjøre viktige forskjeller. Jeg vil derfor si litt om hvordan jeg legger opp timene på skolen.

Alle våre økter er dobbelttimer (90 minutter), og det sier seg selv at det blir for ensformig å bare la elevene regne oppgaver hele denne tiden. Derfor starter vi hver økt med en kjapp repetisjon (oppsummering) av teorien. Som regel gjøres dette i form av at jeg tar et eksempel på tavla og understreker for elevene alt nytt av teori som er bakt inn i eksemplet. I tillegg trekker jeg elevene inn så mye som mulig i løsningen slik at vi kan få til gode samtaler. Vi bruker 10-15 minutter på denne delen. Alle 14 elevene svarte på spørreundersøkelsen at de var fornøyde med å starte timen slik.

Den neste halve timen er det oppgaveregning. Elevene sitter 2 og 2 eller i grupper på flere og samarbeider etter behov for å løse oppgavene.

Midt i økta tar vi fem minutter pause. Etter pausen bruker jeg 5-10 minutter på å stimulere elevenes nerdefaktor: Da forteller jeg en historie om Girolamo Cardano og hans jakt på løsningen av 3-djegradslikningen, om Pytagoras' elev Hippasus som ble drept for å ha bevist at roten av 2 er irrasjonal, eller når elevene ikke godtar at man ikke kan dele med null, bruker jeg deres argument til å bevise at hvis man kan dele med null, er 1 = 2. Jeg kaller økta matematisk krydder, og elevene liker den godt. Elever som kommer for sent tilbake fra pause går glipp av den, men det skjer svært sjelden. De siste 30-40 minuttene brukes til mer oppgaveregning.

Til slutt bør nevnes et eksempel de fleste av oss lærere har opplevd både en og flere ganger: I dag fikk jeg en ny elev i klassen. Å starte med R1 etter at første kapittel er unnagjort er ganske ambisiøst, men jeg har opplevd før at mange forsøker på det. Som regel går det galt. I dette tilfellet, kunne jeg imidlertid vise henne rett inn på nettsiden vår, og hun var i gang med kapittel 1.3

Spådom: Om 10 år kaller vi omvendt undervisning for undervisning.

onsdag 22. juni 2011

Egenvurdering i matematikk

Til høsten har jeg bestemt meg for å stole på forskningsresultater (samt adlyde forskrifter) og la elevene mine i matematikk R1 vurdere sitt eget arbeid gjennom året. Dette blir en ny erfaring for meg, og når jeg søker på nettet etter egenvurdering i matematikk, er det ikke så mye å hente.

Jeg finner noen få eksempler på lærere som bruker samme modell som jeg selv har testet ut en gang: Etter at elevene har hatt en prøve, retter læreren prøven, men rettingen er "hemmelig". Deretter må elevene rette prøven ved hjelp av et løsningsforslag, og gi seg selv en karakter. Da jeg forsøkte dette, fikk jeg inntrykk av at elevene var positivt overrasket. Mange fikk samme karakter jeg selv hadde satt, og mange fikk en aha-opplevelse på hva som skal til for å få en bedre karakter.

Men på den annen side ser jeg klare utfordringer: Denne modellen tar utvilsomt mer tid, både for lærer og elev. Læreren må i tillegg til retting, også vurdere elevenes vurderinger. Elevene må gjerne bruke en mattetime til å rette arbeidet sitt i stedet for å lære ny matematikk. Begge deler vil de nok lære noe av, men lærer de like mye av en time med retting, som en time med undervisning? Jeg er ikke sikker, men det er det jo bare en måte å bli på...

Muligens er jeg litt egoistisk, men jeg har ihvertfall bestemt meg for å prøve ut en annen modell enn den som er skissert over. Denne modellen vil antakelig spare meg tid, selv om den ikke sparer noe tid for elevene: Jeg vil rett og slett ikke rette elevenes prøver i forkant. Etter prøven samler jeg inn alle prøvene, og lar de ligge. Neste mattetime ber jeg elevene rette prøvene sine med røde penner, kommentere og sette karakter. Så samler jeg inn og kikker kjapt over både besvarelsene, rettingene, kommentarene og karaktene. Dersom eleven ser ut til å ha vurdert seg selv fornuftig, lar jeg karakteren stå. Forhåpentligvis vil elevene oppleve denne modellen som enda mer meningsfylt fordi det er de selv som faktisk legger lista. Læreren sitter ikke med noen hemmelig "fasit", som elevene skal måles mot i etterkant..

Dersom du har innspill eller kommentarer til den foreslåtte modellen, er jeg svært interessert i at du legger igjen en kommentar.

lørdag 14. mai 2011

Hurra for kikora!

Jeg har vært så heldig å få gratis tilgang til kikora ut skoleåret, noe som passer veldig fint nå som vi er i repetisjon-til-eksamensfasen. Jeg har nå sluset elevene inn i Kikora via Fronter to ganger - begge ganger uten tekniske problemer. Fronter tar seg av innlogging, brukernavn og passord slik at vi kan fokusere på matematikken.


Kikora dekker alle læreplanmålene for 1P og 1T (pluss ungdomsskole), og elevene kan klikke seg inn på den delen av læreplanen de ønsker å jobbe med. I dag jobbet vi bl.a. med likninger, og elevene bruker Kikoras muligheter aktivt: I Kikora kan elevene løse likningen steg for steg og få vite underveis om de er på rett spor eller ikke. Dersom de står fast, kan de ofte få hint, eller de kan se i fasiten. De kan også filtrere bort de vanskeligste eller letteste oppgavene slik at utfordringene blir mer passe. Når de finner riktig svar, får de pokal! Deres første reaksjon på dette var at det var barnslig, men snart glemte de det og jublet når pokalen dukket opp.

Da jeg spurte 1P-elevene mine hva de syntes om Kikora, var svaret nesten enstemmig positivt. Nesten alle ønsket å jobbe på denne måten også neste uke.

Som lærer kan jeg bare si meg enig. Ikke bare har jeg fått et system som er mer aktivt enn læreboka ved at det forteller elevene hvordan de ligger an, og deler ut pokaler hver gang det gjør noe riktig, jeg har også fått et godt analyseverktøy. Som lærer kan jeg nemlig få ut alle tenkelige statistikker. Jeg kan få vite hvor mange som har klart hver enkel oppgave, hvor mange forsøk de måtte ha, hvor mange som måtte slå opp i fasiten osv. Jeg kan også se på en enkelt elev, og sjekke hvordan denne eleven har gjort det. Jeg kan få vite hvilke oppgaver eleven har gjort og hvilke oppgaver eleven måtte ha hint eller fasit på. Jeg kan til og med gå inn og se nøyaktig hva eleven skrev inn på hver oppgave. Dette kan være nyttig fordi jeg da lettere kan gå ned til en bestemt elev og anbefale en annen løsningsmetode.

I gratisversjon er Kikora et svært godt tilbud som mange burde prøve ut. Om det er verdt å betale for, er for tidlig å uttale seg om enda. Først og fremst tror jeg de burde rydde litt opp i brukergrensesnittet, for det kan i noen tilfeller være vanskelig å ta seg frem i. Men når du først er i gang med oppgaveregning, er programmet så enkelt at elevene kan frigjøre seg helt fra teknologi og bare tenke matematikk. Sistnevnte burde være en selvfølge for alle teknologiske produkter, men dessverre er vi nok ikke der enda.