torsdag 6. september 2012

Omvendt undervisning tas ett skritt videre

Jeg har denne høsten startet på mitt andre år med omvendt undervisning. Med ett års erfaring fra R1 i fjor og et kvart års erfaring fra 1P fra året før der, var det naturlig at noen endringer stod på planen. Selv om både jeg og elevene stort sett var fornøyde med opplegget fra i fjor, var det enkelte detaljer som kunne trenge forbedring.

Noen av teorifilmene varte i over 15 minutter. Her fikk jeg tilbakemelding på at det ble i overkant mye. Løsningen der og da ble at elevene måtte sette filmen på pause og lufte seg litt før de fortsatte, men det var åpenbart at løsningen ikke var optimal. Etter hver økt svarte elevene på tre kontrollspørsmål som ble registrert i Google Docs. Dette var en god test på hvem som hadde gjort og forstått leksa, men jeg måtte rette alle svarene og det tok endel tid.

Dette året har jeg derfor utviklet mitt eget nettsted og skreddersydd det nøyaktig slik jeg synes et slikt nettsted skal være: Det nye nettstedet husker navnet på elevene fra gang til gang slik at de ikke trenger å oppgi det så ofte. Videre er undervisning og egenvurderingsskjema tettere integrert slik at systemet vet hvilket kapittel de rapporterer for. Det gjør det ryddigere og enklere for dem.

Den største fordelen for elevene er nok likevel at video og kontrollspørsmål nå er mikset sammen på en måte som er pedagogisk gunstig for dem: Nå er 15 minutter video + 3 kontrollspørsmål erstattet av 3x5 minutter video avbrutt av to kontrollspørsmål som er direkte knyttet til teorien i videoen. Dette gir elevene naturlige pusterom, større variasjon, og pedagogiske taktskifter hvert 5. minutt.

For elevene vil det også være en fordel at kontrolloppgavene nå er selvrettende. For elevene betyr dette at de får tilbakemelding på kontrolloppgavene med en gang, og dermed vet om de har svart riktig eller galt. For meg er fordelen enda større: Med selvrettende oppgaver trenger jeg ikke rette oppgavene før jeg går til timen. I stedet slår jeg opp resultatsiden etter at jeg har kommet inn i klasserommet. Et typisk resultat kan se slik ut (navn og svar er ikke reelle): 


I dette skjemaet ser jeg hvilke elever som ikke har gjort leksa (Ida, Per Christian), hvilke elever som sliter med stoffet (Stine), hvilke elever som mener stoffet er vanskelig (Thita) og hvilke elever som er umotiverte (Stine). Videre ser jeg om temaet er vanskelig (mye rødt) eller lett (mye grønt).

Da jeg første gang hørte om Omvendt Undervisning ble jeg umiddelbart overbevist. Da jeg en uke senere satte i gang, erfarte jeg at det fungerte omtrent slik jeg hadde forutsett. Det jeg derimot ikke klarte å forutse var to ting:

Det ene var hvor meningsfylte leksene plutselig ble. Før jeg begynte med Omvendt Undervisning, var lekser å gjøre ferdig det elevene ikke rakk å gjøre på skolen. Dermed ble leksene et lavstatusfenomen som bare handlet om å avslutte noe. Kun unntaksvis ble leksene sjekket, noe som videre underbygget hvor lav status leksene hadde. Nå er det motsatt: Har du ikke gjort leksene, er det krise. Jeg ser det med en gang, og må umiddelbart ta en samtale med eleven om hva som er grunnen. 

Det andre var den enorme verdien kontrolloppgavene skulle gi meg. Dersom jeg noensinne slutter med Omvendt Undervisning vil antakelig det største savnet være akkurat i det timen starter når jeg ikke lenger har et fargekart som forteller meg temperaturen på klassen akkurat nå. Går det i det hele tatt an å begynne en skoletime uten å vite hvor man har elevene?