Til høsten har jeg bestemt meg for å stole på forskningsresultater (samt adlyde forskrifter) og la elevene mine i matematikk R1 vurdere sitt eget arbeid gjennom året. Dette blir en ny erfaring for meg, og når jeg søker på nettet etter egenvurdering i matematikk, er det ikke så mye å hente.
Jeg finner noen få eksempler på lærere som bruker samme modell som jeg selv har testet ut en gang: Etter at elevene har hatt en prøve, retter læreren prøven, men rettingen er "hemmelig". Deretter må elevene rette prøven ved hjelp av et løsningsforslag, og gi seg selv en karakter. Da jeg forsøkte dette, fikk jeg inntrykk av at elevene var positivt overrasket. Mange fikk samme karakter jeg selv hadde satt, og mange fikk en aha-opplevelse på hva som skal til for å få en bedre karakter.
Men på den annen side ser jeg klare utfordringer: Denne modellen tar utvilsomt mer tid, både for lærer og elev. Læreren må i tillegg til retting, også vurdere elevenes vurderinger. Elevene må gjerne bruke en mattetime til å rette arbeidet sitt i stedet for å lære ny matematikk. Begge deler vil de nok lære noe av, men lærer de like mye av en time med retting, som en time med undervisning? Jeg er ikke sikker, men det er det jo bare en måte å bli på...
Muligens er jeg litt egoistisk, men jeg har ihvertfall bestemt meg for å prøve ut en annen modell enn den som er skissert over. Denne modellen vil antakelig spare meg tid, selv om den ikke sparer noe tid for elevene: Jeg vil rett og slett ikke rette elevenes prøver i forkant. Etter prøven samler jeg inn alle prøvene, og lar de ligge. Neste mattetime ber jeg elevene rette prøvene sine med røde penner, kommentere og sette karakter. Så samler jeg inn og kikker kjapt over både besvarelsene, rettingene, kommentarene og karaktene. Dersom eleven ser ut til å ha vurdert seg selv fornuftig, lar jeg karakteren stå. Forhåpentligvis vil elevene oppleve denne modellen som enda mer meningsfylt fordi det er de selv som faktisk legger lista. Læreren sitter ikke med noen hemmelig "fasit", som elevene skal måles mot i etterkant..
Dersom du har innspill eller kommentarer til den foreslåtte modellen, er jeg svært interessert i at du legger igjen en kommentar.
onsdag 22. juni 2011
Egenvurdering i matematikk
lørdag 14. mai 2011
Hurra for kikora!
Jeg har vært så heldig å få gratis tilgang til kikora ut skoleåret, noe som passer veldig fint nå som vi er i repetisjon-til-eksamensfasen. Jeg har nå sluset elevene inn i Kikora via Fronter to ganger - begge ganger uten tekniske problemer. Fronter tar seg av innlogging, brukernavn og passord slik at vi kan fokusere på matematikken.
Kikora dekker alle læreplanmålene for 1P og 1T (pluss ungdomsskole), og elevene kan klikke seg inn på den delen av læreplanen de ønsker å jobbe med. I dag jobbet vi bl.a. med likninger, og elevene bruker Kikoras muligheter aktivt: I Kikora kan elevene løse likningen steg for steg og få vite underveis om de er på rett spor eller ikke. Dersom de står fast, kan de ofte få hint, eller de kan se i fasiten. De kan også filtrere bort de vanskeligste eller letteste oppgavene slik at utfordringene blir mer passe. Når de finner riktig svar, får de pokal! Deres første reaksjon på dette var at det var barnslig, men snart glemte de det og jublet når pokalen dukket opp.
Da jeg spurte 1P-elevene mine hva de syntes om Kikora, var svaret nesten enstemmig positivt. Nesten alle ønsket å jobbe på denne måten også neste uke.
Som lærer kan jeg bare si meg enig. Ikke bare har jeg fått et system som er mer aktivt enn læreboka ved at det forteller elevene hvordan de ligger an, og deler ut pokaler hver gang det gjør noe riktig, jeg har også fått et godt analyseverktøy. Som lærer kan jeg nemlig få ut alle tenkelige statistikker. Jeg kan få vite hvor mange som har klart hver enkel oppgave, hvor mange forsøk de måtte ha, hvor mange som måtte slå opp i fasiten osv. Jeg kan også se på en enkelt elev, og sjekke hvordan denne eleven har gjort det. Jeg kan få vite hvilke oppgaver eleven har gjort og hvilke oppgaver eleven måtte ha hint eller fasit på. Jeg kan til og med gå inn og se nøyaktig hva eleven skrev inn på hver oppgave. Dette kan være nyttig fordi jeg da lettere kan gå ned til en bestemt elev og anbefale en annen løsningsmetode.
I gratisversjon er Kikora et svært godt tilbud som mange burde prøve ut. Om det er verdt å betale for, er for tidlig å uttale seg om enda. Først og fremst tror jeg de burde rydde litt opp i brukergrensesnittet, for det kan i noen tilfeller være vanskelig å ta seg frem i. Men når du først er i gang med oppgaveregning, er programmet så enkelt at elevene kan frigjøre seg helt fra teknologi og bare tenke matematikk. Sistnevnte burde være en selvfølge for alle teknologiske produkter, men dessverre er vi nok ikke der enda.
Kikora dekker alle læreplanmålene for 1P og 1T (pluss ungdomsskole), og elevene kan klikke seg inn på den delen av læreplanen de ønsker å jobbe med. I dag jobbet vi bl.a. med likninger, og elevene bruker Kikoras muligheter aktivt: I Kikora kan elevene løse likningen steg for steg og få vite underveis om de er på rett spor eller ikke. Dersom de står fast, kan de ofte få hint, eller de kan se i fasiten. De kan også filtrere bort de vanskeligste eller letteste oppgavene slik at utfordringene blir mer passe. Når de finner riktig svar, får de pokal! Deres første reaksjon på dette var at det var barnslig, men snart glemte de det og jublet når pokalen dukket opp.
Da jeg spurte 1P-elevene mine hva de syntes om Kikora, var svaret nesten enstemmig positivt. Nesten alle ønsket å jobbe på denne måten også neste uke.
Som lærer kan jeg bare si meg enig. Ikke bare har jeg fått et system som er mer aktivt enn læreboka ved at det forteller elevene hvordan de ligger an, og deler ut pokaler hver gang det gjør noe riktig, jeg har også fått et godt analyseverktøy. Som lærer kan jeg nemlig få ut alle tenkelige statistikker. Jeg kan få vite hvor mange som har klart hver enkel oppgave, hvor mange forsøk de måtte ha, hvor mange som måtte slå opp i fasiten osv. Jeg kan også se på en enkelt elev, og sjekke hvordan denne eleven har gjort det. Jeg kan få vite hvilke oppgaver eleven har gjort og hvilke oppgaver eleven måtte ha hint eller fasit på. Jeg kan til og med gå inn og se nøyaktig hva eleven skrev inn på hver oppgave. Dette kan være nyttig fordi jeg da lettere kan gå ned til en bestemt elev og anbefale en annen løsningsmetode.
I gratisversjon er Kikora et svært godt tilbud som mange burde prøve ut. Om det er verdt å betale for, er for tidlig å uttale seg om enda. Først og fremst tror jeg de burde rydde litt opp i brukergrensesnittet, for det kan i noen tilfeller være vanskelig å ta seg frem i. Men når du først er i gang med oppgaveregning, er programmet så enkelt at elevene kan frigjøre seg helt fra teknologi og bare tenke matematikk. Sistnevnte burde være en selvfølge for alle teknologiske produkter, men dessverre er vi nok ikke der enda.
Abonner på:
Innlegg (Atom)


