Egenvurdering i alle timer

Vi er ferdige med to kapitler i matematikk R1. Det har vært to tunge kapitler med masse ny teori. Likevel har jeg satt av tid til å jobbe med vurdering for læring i samtlige av de 12 øktene vi har lagt bak oss. Da jeg første gang hørte om vurdering for læring tenkte jeg at det ville stjele svært mye av undervisningstiden min. I dag tenker jeg motsatt. Faktisk sparer jeg tid i forhold til tidligere.

Jeg har flere pågående prosjekter tilknyttet temaet vurdering for læring, men i denne bloggposten er fokuset på den egenvurderingen elevene kan og bør gjøre etter hver teoriøkt. Hvordan kan jeg som lærer lettest mulig fange opp hvor hver enkelt elev står i sin faglige utvikling uten at jeg bruker mye tid på det? Mitt svar finner du ved å klikke på videoen under. Filmen varer ca 15 minutter.
 

Egenvurdering i matematikk

Til høsten har jeg bestemt meg for å stole på forskningsresultater (samt adlyde forskrifter) og la elevene mine i matematikk R1 vurdere sitt eget arbeid gjennom året. Dette blir en ny erfaring for meg, og når jeg søker på nettet etter egenvurdering i matematikk, er det ikke så mye å hente.

Jeg finner noen få eksempler på lærere som bruker samme modell som jeg selv har testet ut en gang: Etter at elevene har hatt en prøve, retter læreren prøven, men rettingen er "hemmelig". Deretter må elevene rette prøven ved hjelp av et løsningsforslag, og gi seg selv en karakter. Da jeg forsøkte dette, fikk jeg inntrykk av at elevene var positivt overrasket. Mange fikk samme karakter jeg selv hadde satt, og mange fikk en aha-opplevelse på hva som skal til for å få en bedre karakter.

Men på den annen side ser jeg klare utfordringer: Denne modellen tar utvilsomt mer tid, både for lærer og elev. Læreren må i tillegg til retting, også vurdere elevenes vurderinger. Elevene må gjerne bruke en mattetime til å rette arbeidet sitt i stedet for å lære ny matematikk. Begge deler vil de nok lære noe av, men lærer de like mye av en time med retting, som en time med undervisning? Jeg er ikke sikker, men det er det jo bare en måte å bli på...

Muligens er jeg litt egoistisk, men jeg har ihvertfall bestemt meg for å prøve ut en annen modell enn den som er skissert over. Denne modellen vil antakelig spare meg tid, selv om den ikke sparer noe tid for elevene: Jeg vil rett og slett ikke rette elevenes prøver i forkant. Etter prøven samler jeg inn alle prøvene, og lar de ligge. Neste mattetime ber jeg elevene rette prøvene sine med røde penner, kommentere og sette karakter. Så samler jeg inn og kikker kjapt over både besvarelsene, rettingene, kommentarene og karaktene. Dersom eleven ser ut til å ha vurdert seg selv fornuftig, lar jeg karakteren stå. Forhåpentligvis vil elevene oppleve denne modellen som enda mer meningsfylt fordi det er de selv som faktisk legger lista. Læreren sitter ikke med noen hemmelig "fasit", som elevene skal måles mot i etterkant..

Dersom du har innspill eller kommentarer til den foreslåtte modellen, er jeg svært interessert i at du legger igjen en kommentar.