tirsdag 16. desember 2014

Om å lykkes med lekser

Ernesto «Che» Guevara
Arild pleide sjelden å gjøre leksene. En dag var leksen: "Beskriv Che Guevaras innflytelse på den vestlige kulturen".   
Han stirret tafatt på oppgaven i 10 minutter før han tok et bilde av Che Guevara med mobilen og la det ut på Instagram med tittelen "Skjegg i Ræva". Han satte ny personlig rekord i likes.
I følge Clayton Christensen har vi alle et behov for å lykkes. Dersom vi ikke lykkes med skolearbeidet vil vi søke å lykkes på andre arenaer.

Dersom vi skal få elevene til å velge skolearbeidet som sin lykkesmie må vi slutte å gi dårlige lekser. En måte å løse det på er å følge rådet til FUG og avskaffe leksene. Heldigvis blir forslaget avfeid av kunnskapsministeren m.fl. Forslaget kan sammenliknes med å forby biler fordi det finnes fartsbøller. Når SSB-forsker Marte Rønning kan dokumentere at vi allerede har en begrenset, men positiv effekt av lekser, virker det mer hensiktsmessig å forbedre leksene enn å avskaffe dem.

Det finnes mange kriterier for gode lekser. Professor Thomas Nordahl er opptatt av at leksene ikke skal være for vanskelige. Når elevene gjør lekser skal de oppleve mestring. Samtidig er det åpenbart at leksene heller ikke må være for lette, for da er man like langt. Nordahl poengterer også viktigheten av at foreldrene følger opp og støtter barna i leksearbeidet sitt.

Bjørn Helge Græsli skriver på sin blogg at lekser må være formulert med tydelige mål og må være mulige å gjøre uavhengig av foreldrehjelp, må være nyttigere å gjøre hjemme enn på skolen og må følges opp på skolen.

Henning Fjørtoft har skrevet et blogginnlegg om meningsfulle lekser der han fokuserer på viktigheten av at elevene opplever at leksene har et formål. Elevene må vite hvorfor de gjør nettopp denne leksen og de bør ha en eierskapsfølelse til den.

Når man ser en slik kravliste for gode lekser kan man fort bli motløs, og det kan være fristende å spørre seg selv om lekser kanskje bare kan gis av superlærerene?

Imidlertid finnes det - spesielt i matematikk - en rask vei til målet dersom man ønsker å gi bedre lekser. For oss som har undervist med omvendt undervisning de siste årene minner leksedebatten som har herjet i media de siste månedene mest om et innslag fra filmavisen. Jeg husker problemstillingene, men må tenke ganske langt tilbake.

Med omvendt undervisning gir vi selve teoriundervisningen i lekse i form av en interaktiv videoforelesning. Elevene gjør ikke oppgaver, og kan derfor ikke risikere å stå fast. Siden leksen med denne metoden gis før skoletimen, blir leksen fulgt opp på en naturlig måte. Siden eleven bruker leksetiden til å bli introdusert for et tema, og ikke til å avslutte et tema, kan innholdet legges på et lavt kognitivt nivå. Dermed blir vanskelighetsgraden på leksen lavere. Ofte brukes tiden til å lære elevene grunnleggende ord, uttrykk, gloser eller formler som de skal bruke på skolen dagen etterpå. Dette gjør leksen meningsfull og formålet blir åpenbart.

Metoden har også blitt ønsket velkommen av foreldrene. I stedet for å forklare barna sine hvordan oppgaven skal løses, blir oppgaven deres nå å støtte og følge opp barna og samtidig skaffe seg et verdifullt innblikk i opplæringen.

Nå  som for eksempel singaporsk matematikk er på full vei inn i norske barneskoler, tenker jeg med gru på kaoset foreldre vil skape dersom de prøver å tvinge barna til å løse problemene på gamlemåten.

Omvendt undervisning egner seg selvsagt ikke for alle emner og alle klassetrinn, men vi har hatt stor suksess i bla.a. matematikk på videregående. Til høsten håper vi mange vil forsøke omvendt undervisning (med singaporsk matematikk) for 5. trinn. Hva mener du? Er omvendt undervisning svaret på leksedebatten?

7 kommentarer:

  1. Hei! Hva slags program bruker du i videoene dine der du blant annet bruker verktøyene linjal og passer?
    Takk for svar,
    Eirik

    SvarSlett
  2. Og når du snakker blant annet om pytagoras i kurset faktor9. Hva slags program bruker du for å lage trekantene der du endrer på størrelsen av trekanten og variablene endrer seg samtidlig?

    SvarSlett
    Svar
    1. Til det bruker jeg GeoGebra.

      Slett
    2. Takk for svar :) Jeg ser også at for hver video du legger ut så har du også en slags fane/overskrift for hver enkelt emne du snakker om? Hva slags program bruker du der? Blant annet videoene om pytagoras der du i høyre kolonne har fagfeltet(geometri) og overskrift pytagoras.

      Slett
    3. Hehe! Tro det eller ei, men det er gode, gamle Microsoft Powerpoint. Det enkle er ofte det beste :)

      Slett
  3. Og når du snakker blant annet om pytagoras i kurset faktor9. Hva slags program bruker du for å lage trekantene der du endrer på størrelsen av trekanten og variablene endrer seg samtidlig?

    SvarSlett